18. april startet første samling med kløyving og hogging av tro til Loftet. Siv Holmin kom ned fra Målselv for å være mentor, og i tillegg til henne var vi fra Folkemuseet; Magnus Wammen, Henning Jensen og Ole Johan Haavengen. Fra NTNU Tradisjonelt Bygghåndverk og Teknisk Bygningsvern hadde vi med oss, Ivar Jørstad og Per Erik Støldal.

Tømmeret vi skulle kløyve ble felt på Jevnaker i februar 2015. Etter felling ble det lagt til vasslagring i Gjersøelva, på andre siden av Oslofjorden for museet. Der fikk det ligge et drøyt år i brakkvann, med barken på. Følg link for mer informasjon:

http://heimtveiten.blogspot.no/2016/04/vannlagring-av-tmmer.html

Lengre opp i elva ligger en oppgangssag. Følg link for mer informasjon:

https://www.oppegard.kommune.no/om-oppegard/oppgangssaga

Stokkene ble snudd 1 gang i måneden, unntatt stokken lengst til høyre, den ble, som et forsøk, ikke snudd, for å se om det gav noen forskjellige resultater.

Ved opptak av elva, luktet tømmeret sterkt ammoniakk, og hadde spor av salt på ryggen  etter vårflommen, der saltvann fra fjorden hadde steget opp i elva.

Veldig lett å barke etter 1 år i elva.

Vi var svært spente på hvordan tømmeret ville være å kløyve. Vi prøvehogde litt på tømmeret før kløyvinga startet, og tømmeret virket lett å hogge i, som ferskt, men på en måte, kanskje mykere. En annen observasjon var at tømmeret under bearbeiding, var helt fritt for kvae. Ferskt, ikke vasslagret tømmer, ble bearbeidet ved siden av oss, ifm bacheloroppgave på Findalslaft, og forskjellen på vårt tømmer og deres med hensyn til kvae, var slående

Da vi hadde orientert de 9 meter lange stokkene, med kuven opp, startet arbeidet med å hakke stokken. Det var så mye vann i yteveden, at vannet sprutet opp når vi hakket. Etterpå ble askespor hogd, og så gikk det slag i slag, med kiler og hogging til stokken tilslutt gav etter. Ole Johan og Per jobbet sammen på en rettvokst stokk, mens Magnus og Henning jobbet på en som var lett venstrevridd. Den rettvokste stokken var vesentlig lettere å kløyve.

This slideshow requires JavaScript.

This slideshow requires JavaScript.

Magnus jobber med den lett venstrevridde stokken. Den var seig, og det ble mange vendinger, hugging, flytting av og banking på kiler, før den tilslutt gav seg.

Vi var også spente på fuktinnholdet i tømmeret, tømmeret ble tatt opp 1. april, og fukten ble målt 20. april, det hadde ikke rukket å tørke nevneverdig.

Magnus måler fuktinnholdet

Her er resultatene av målingene:

Stokk 1. Denne stokken ble ikke snudd 1 gang per måned, slik stokk 2 og 3 ble.

• Yte opp: 42-44%
• Yte ned:  65-75%
• Kjerne ytre del: 27%
•  Kjerne indre del: 30%

Stokk 2.

• Yte: 50%
• Kjerne ytre: 27%
• Kjerne indre: 30%

Stokk 3.

• Yte: 60%
• Kjerne: Denne stokken er ikke kløyvd.

Til sammenligning, målte Magnus fuktinnholdet i helt ferskt tømmer, 2 uker siden hogst, ubarka tømmer fra Sigdal, og i tømmer fra «grøntlageret» til Romedal Allmenning, som ble hogd i 10. februar i år, og barka i slutten på mars.

Tømmer fra Sigdal, 2 uker siden hogst, ubarket. 

• Yte: 37%
• Kjerneved: 27%

Tømmer fra Romedal, 10 uker siden hogst, 2 uker siden barking.

• Yte 31,5%
• Kjerne: 21,5%

Det ser ut til at fuktinnholdet i kjerneveden ligger ganske likt på både det vasslagra, og det ferske tømmeret, mens det barka tømmeret fra Romedal, hadde rukket å få litt tørk også i kjerneveden. Den største forskjellen ligger i yteveden, der det det vasslagra tømmeret måler på det meste, dobbelt så høyt fuktinnhold som resten.

Tæljing

Etter at stokkene var kløyvd, og før vi skulle begynne å sprettetælje, gikk vi en tur bort på loftet, for å studere huggespor litt nøyere. . På denne første samlingen bestemte vi oss for at vi skulle øve oss på å hugge i reiter. Enten grovhugge først, for så å finhugge reiter etterpå, eller som Magnus gjorde på bildet under, hogge reiter til ferdig flate med en gang. Vi ville etterstrebe å unngå mage, og øve oss på å se en rett flate, mens vi hogg. Det var vanskelig å unngå mageform, og det ble både 2 og 3 runder før vi fikk til en flate. Fra arbeidene på Rolstadloftet, og i tillegg noen private økser, hadde vi samlet en del økser som kunne passe med spora vi fant på loftet. Ca. 3-5,5 tommers egg. (Se tidligere innlegg for mer informasjon om dette)

Spora øverst på stokken er ca. 4,5-5 tommer. Avhengig av hvor han legger neste reite, vil gi ulikt inntrykk av størrelse på øksa som har vært i bruk.

This slideshow requires JavaScript.

Himlinga i første etasje på loftet, som danner grunnlaget for valg av økser og hoggemåter på troa, ligger både med margen opp og ned, ikke konsekvent noen av delene. Vi diskuterte om vi også skulle gjøre dette på troa, i og med at det er et undertak. Dersom vi velger denne løsningen, går det an å sortere, og legge den fineste siden på troa ned.

Vi var ikke redde for å la noe utriv fra kløyvinga stå igjen etter tæljinga, dette så vi flere eksempler på himlinga i 1. etasje på loftet, men kanskje mest på den siden som blir gulvet i 2 etasje.

Et knippe av øksene som var i sving, Lima-øksen (helt til høyre) til Siv Holmin ble fort en favoritt blant flere av oss.

Da vi sa oss fornøyd med rettsida, brukte vi et tømmerriss, justert til rett i underkant av 3 tommer, skåra, lompa, og sprettetælja vrangsida.

Neste samling blir 9/5-13/5, Da kommer Siv tilbake som mentor, og arbeidene fortsetter.