Om tro og overtro på Loft fra Søre Rauland

Raulandsloftet kommer fra gården Søre Rauland i Numedal. Fra 1200-tallet og fram til 1895 stod bygningen på tunet sammen med Raulandstua.) Stua ble da solgt og flyttet til Folkemuseet. Loftet fulgte etter i 1945, slik at de to bygningene nå igjen er samlet på Numedalstunet.  På museet har loftet det formelle navnet Loft fra Søre Rauland, NF.025,  mens stua heter Stue fra Søre Rauland, NF.021.

NF.25986-0755

Loft fra Søre Rauland fotografert mellom 1920 og 1945

Raulandsloftet hadde opprinnelig en etasje da den ble bygget. Ut fra laftehistorisk datering er bygningen datert til før svartedauden. Dette peker tilbake på findalslaftet i første høgda. Iht museets fører er buret, altså første etasje er bygget etter 1209. Dateringen er basert på en dendrokronologisk undersøkelse. Ut fra stokkene ser vi at første høgda er bygget med utstikkende stokker som bærer svalgangen. Dette sannsynliggjør at den fra begynnelsen av har hatt svalgang og tilnærmet samme takflate som den har i dag. Arne Berg skriver i «Norske tømmerhus frå mellomalderen (bind II) at det har vært meningen at den skulle ha et loft helt fra starten av.

Andre høgda er av nyere dato. Det er en rekke trekk som peker på dette. Det er mindre bearbeiding av stokkene slik at basten er på mange steder. Novene har fått navnet Raulandslaft. De to etasjene er så like og sammenhengende i størrelsen at det er et genuint påbygg og ikke en bygning som er flyttet og satt oppå en annen. Terje Thun har kommet til at tømmeret i andre høgda er felt i 1628. Berg som forholder seg til en datering «før 1350» synes det er rart at det er så mye som tre hudre år mellom de to etasjene når de er så like i størrelse og utførelse. Han argumenterer for at også andre høgda er eldre enn Thuns datering, blant annet fordi beitskiene i andre høgda er profilerte på middelaldermanér. 

raulandsloft i sol copy

Under befaring

raulandsloft i sol svalsvill

Under befaring. Svalsvillen er ute på tur. Loddrett tyngde har resultert i vridning i svalsvillen

Om prosjetket
Arbeidet med å lage nytt taktro på bygningen baserer seg på et knippe ulike kilder og indisier. Taktroet på bygningen var i god stand, i seg selv, da vi begynte arbeidet på bygningen, men var ikke avstemt mot de andre bygningsdelene. De tynne takbordene hadde ikke nok bærende effekt til å skape en stabil og stødig skive til å sikre torvtaket som var på bygningen. Taklasten ble i for stor grad overført til svalgangen istedenfor å ende opp i selve laftekassa.  Vi skal nå lage nytt taktro av 3″ tykkelse og omlag 12″ på bredden, slik det står beskrevet i museets dokumentasjon. Vel, vi har ingen perfekt dokumentasjon av selve taktroet, men et utsagn fra bonden på gården, som er nedskrevet av museet da bygningen ble samlet inn. Og et bilde. Et problem er at vi ikke vet når taktroet opprinnelig ble laget, og ut fra hvilken prosess. Men vi har loftsgulvet i både første og andre høgda å se etter, da vi kan anta at disse er en rimelig god analogi.

rauland 3

Himlingen i første etasje har huggespor med over 5″ lengde på eggen.

Bildet viser himlingen i første etasje. Sporene fra huggemønsteret tegnes av. Her ser vi innhuggsmerket, men ingen stoppmerker fra økseeggen. Det som er spesielt med denne huggereiten er at øksen er avgrenset med både nebb og grev på alle hoggene. Det vil si at øksefasongen er ganske godt fastlagt. Men en nøyaktig økseegg røpes ikke. Så her må vi kombinere ulike kilder.  Egglengden er rett i overkant av fem norske tommer.

Om vi ser på de øvrige hoggesporene i himlingen ser vi en god blanding av stoppmerker og sprettæljingsspor. Men økseeggens størrelse og fasong ser relativt lik ut på stoppmerket her og i det brede, fine sprettæljingsmønsteret på bildet over.

rauland 1

Raulandsloftet 1925
Her er Loft fra Søre Rauland, slik det ble dokumentert av Erling Gjone i 1925. Det er omlag 20 år før museet kjøpte bygningen. Første etasje er fra middelalderen, mens andre høgda er fra 1600-tallet. Alderen på svalgangen er derimot noe uviss da det er et spørsmål om deler av den er tatt med opp, fra bur til loft. På tidspunktet for dokumentasjonen er det et stikketak på bygningen. Museet tilbakeførte taket til et torvtak, men uten å gjøre nevneverdige tilpasninger i den øvrige takkonstruksjonen for å bære lasten. Taket ble retekket ifm Riksantikvarens middelalderprosjekt. Slik jeg har forstått det valgte Folkemuseet da å utføre arbeidet selv, og tekket med platon og torv, for å ikke legge nevertak på for mange hus. En form for risikospredning med andre ord.

loft søre rauland

For et knippe år siden stod bygningen i fare for å kollapse på grunn av stor takvekt og feil ved noen konstruktive detaljer. Torvtaket ble spadd av og svalgangen ble sikret ved hjelp av lastestropper. I 2014 bygget vi stillas med tak over tak og i 2015 ble svalgangen reparert. I løpet av 2016 skal det hugges nytt taktro. Etter taktetting med never og torv skal bygningen få sultak på toppen slik det var før bygningen fikk stikketak på 1920-tallet.

Arbeidet med å lage nytt tro og overtro er trukket inn i studien i Tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU. Bloggen kommer dermed til å skue litt tilbake i det arbeidet som er gjort allerede, og følge prosessen videre framover.

Vi har foreløpig tre arbeidsøkter våren 2016. I uke 16 og 19 har vi kløyve og huggetreff med om lag 6 deltagere. I uke 23 har vi kurssamling for studiet i Tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU.

 

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s