Noen notater etter befaring og oppmåling av huggespor i januar 2016
- Grime og sperrer er hugget med samme øks(etype) A, (egglengde 5», pilmål ¼») på 1600tallet
- Svalsviller samme øksetype. A
- Oversiden av gulv i 2 og himlingen er sprettælja.
- Himling her sprettælja, mens endeveden er tælja snedd med rettere øksetype A.
- Sprettetæljingsøks er mer bua enn rettere øksetype A
- Bjelkelaget er av eldre type. (en gammel og en ny)
- Hele himlingen kan ha vært hems. Ganske bredt hull, de tre sidebordene.
- Hele himlingen kan ha vært lagt inn etterpå.
- Fals på noen himlingsbord. Ikke på alle. Alle er medratt.
- Kan ha vært sval rundt hele første høgda, eller på tre sider opprinnelig.
- Noen sa at raulandsstua hadde himling hele veien. Gjenbruksmaterialer? Lå noen slinder
- Gulvet i 2. er antatt eldre enn 1600tallet ut fra gulv i 1. og all annen hugging.
- Ingen navarhull i gulv i 2. så det kan ikke ha vært taktro. Det kan ha vært et gulv et annet sted tidligere eller i første etasje. Ett trobord kan ha vært brukt andre veien tidligere. Gulvet er 4» tykt (målt bare ett sted?) og det er for tykt til taktro.
- Opprinnelig taktro kan ha vært gjenbrukt på nytt tak på 1600tall. Hvis det er tilfelle er det kløyvd og sprettælja.
- Det er få hull i sperrene; tyder på at det ikke har vært byttet taktro før bygningen fikk stikketak. Alle hull i sperrene må dokumenteres systematisk!
- Gulvet i 1. er halvkløyvninger, grove og med 1600-tallsverktøy/ ikke sprettælja.
- Vi må bestemme oss for noe: Her er ulike alternativer.
- Vi har skriftlig informasjon om 3» tro med 12» bredde. Dette passer med grovere sperrer og lengre avstand. Kan ha 3» som maksmål, men merke litt smalere (2 ¾», og godta litt mage), det drar gjerne på seg en kvarttomme.
- Gjenbruk av taktro fra 1200tallet:
- Bygningen har hatt svalgangsbredde fra starten av, som en etasje. Vi har utkragningene.
- Men da burde svalsvillen med sperrespor foran inngangsdøra ha vært grøypa. Sperrehakket kan si noe om takvinkelen.
- Hvis dette er tilfelle er himlingen / golvet et realistisk forbilde
- Nytt taktro fra 1600tallet:
- Stor ombygging og lang tids bruk. Alle andre elementer oppe er hugget med en tynnere og rettegga øks (type A). (sperrer, svalsviller, svaltiler? Svalgangsgulv
- Grime og gulv i 1. etasje er klart nyere enn middelalder.
- Hvis kløyvd taktro fra 1600 tallet er dette typisk tælja med med en agressiv øks, og grovt arbeid, men himlingen kan være mer forseggjort/ fintælgja men neppe pjåla, ref vegger med bastlag og røffheten på gulv, svalgang og sperrer.
- Sperrene er beste forbilde for huggeoverflaten. Yttersperren er slettpjåla og med profilstryk på utsiden. Gulvet kan stå som inspirasjon for kløyvteknikk.
- Magnus tror 300 år gammelt tro er for dårlig. Det skal mye til at det har holdt seg så godt gjennom svartedauden.
- Terje tror at de gjenbrukte 3» taktro, og at vi skal hugge det på middelaldermaner, og at de gjennom reparasjon og nytekking på 1600tallet la nytt sultak med 1600tallsøks. I tillegg kan vi argumentere for at svalgangen er korta inn 20 cm.
- Hvorfor har de ikke gjenbrukt sperrene, om troa var så bra? Den var bred og tynn og ville ikke tåle vekten av kvåvtaket.
- Magnus foreslår at de har gjenbrukt deler og hogd noe nytt, (for eksempel 70% gammelt og 30% nytt), det nye ligger nederst, rundt raftet og ut. Tynna inn dårlig yte. Men Magnus står på mye nytt og litt gjenbruk.
Forslag til økser til bruk:
- 1600-tall
- 2 stk type A Raulandsloftet. 1600 talls 5»+, og ¼» pilmål på 5»
- 2 skårøkser/ felleøkser fra samme tid,
- en felleøks med stor pilhøyde (ref endehogging på novskallene i 2. høga)
- Sprettæljing i to varianter (må måle opp nøye)
- 5 ½» med pilhøyde ikke målt men anslått til om lag 3/8» på bilde, jevn bue
- En til av samme slaget?
- Gjenbruk av museets egne økser
- Slipe om kjøpeøks 5» fra grensfors for å se om vi får den til å sprette?
- Gensfors med stort skjegg på på 5 ½», stor pilhøyde, kan slipes litt buttere (er hulslipt i 5-6 mm) ? For lett?
raulandsloftet nf 